Utrensning eller avgifting (detoksifisering) av kroppen betyr å stimulere kroppens utskillingsorganer til å kvitte seg med avfallsstoffer og giftstoffer. En rekke urter og matvarer stimulerer kroppens avgiftning.

De fleste mennesker i Norge blir eksponert for kjemikalier i miljøet og gjennom mat, drikke og forurenset luft. Vann og fisk kan inneholde tungmetaller som kvikksølv og bly, og sigaretter inneholder kadmium i tillegg til en rekke andre helseskadelige stoffer. De fleste giftstoffene er fettløselige og oppkonsentreres i næringskjeden. I kroppen lagres de i fettvev som hjernen, leveren og kroppsfettet. Hvis vi spiser mye animalsk mat og bruker nytelsesmidler som alkohol, tobakk og kaffe får vi lett et syreoverskudd som lagres i muskler og annet vev, ofte i armer og bein. Slike syredepoter kan gi ømme og harde muskler og vonde ledd. Under en utrensningsperiode kan vi bli kvitt disse avfallslagrene, særlig hvis man passer på å mosjonere samtidig slik at lungene luftes godt ut og man får i gang blodomløpet.

I kroppen finnes det et enzymkompleks som kalles cytochrom P450 (CYP450) som skal stå for det kontinuerlige rengjøringsarbeidet i cellene. For å fungere som det skal må næringstilførselen være god og avfallsstoffene fjernes effektivt. De største konsentrasjonene av CYP450-enzymer finnes i leveren og i tarmveggen. Leveren er selve rengjøringssentralen; den renser blodet som kommer fra cellene med utskilte avfallsstoffer, og den mottar næringsstoffene fra tarmen. Leveren syntetiserer proteiner og danner antioksidanter, kolesterol og en rekke andre forbindelser.

En av leverens aller viktigste oppgaver er å gjøre fettløselige gift- og avfallsstoffer vannløselige så de kan utskilles via nyrene. Dette skjer i to faser: I Fase I aktiviserer leveren giftstoffer for at det skal bli mulig å koble dem sammen med andre stoffgrupper slik at de kan utskilles. I denne fasen blir giftstoffer enda mer giftige enn de var på forhånd. Da er det viktig at det finnes tilstrekkelig mengder antioksidanter og andre stoffgrupper som sikrer en rask prosessering av giftstoffene.

I Fase II, som kalles konjugeringsfasen, kopler leveren de aktiviserte giftstoffene sammen med ulike stoffgrupper (f. eks. metyl- og sulfatgrupper) som gjør dem vannløselige. De sendes deretter videre til nyrene der de skilles ut i urinen. De restene leveren ikke blir kvitt på denne måten kan skilles ut via gallen. Stoffene kobles til gallesalter og føres ut av gallegangene i tolvfingertarmen. Der blir de absorbert av plantefiber som fører dem ut av kroppen med avføringen. Artisjokk (Cynara scolymus) er en av de beste plantene til å stimulere gallefunksjonen, og den fremmer fettforføyelsen.
Planter som hvitløk og alle kål- og løkarter sikrer leveren tilgang på både antioksidanter og organiske svovelforbindelser som kan brukes til konjugering av giftstoffer. Dessuten fremmer de leverens egen produksjon av antioksidanter.

Noen urter stimulerer bare fase I, andre bare fase II, og noen få både Fase I og Fase II samtidig. Marietistel (Silybum marianum) er det fremste eksempelet på en fase I-urt, mens løvetannrot (Taraxacum officinalis radix) er en fase II-urt. Eksempler på de som stimulerer Fase I og Fase II samtidig er Schisandra og rosmarin. Dersom man bruker Fase I-urter alene aktiviserer man giftstoffene uten å forsikre seg om at de blir effektivt utskilt fra kroppen. Derfor må Fase I-urter alltid brukes sammen med fase II-urter.

Rikelig vann og te av vanndrivende urter som løvetannblader, brennesle og kjerringrokk kan hjelpe nyrene med å ”spyle ut” avfallsstoffene med urinen. Et fiberrikt kosthold er avgjørende for å få de fettløselige avfallsstoffene som er bundet til gallesalter ut av kroppen med avføringen.